Jogging, romantisk røyksug og potensielle hengepupper.

Ganske brått har lysten til å bruke beina til å løpe med samt de romantiske forestillingene jeg hadde om røyking vokst seg like sterke. Samtidig. En noe besynderlig kombinasjon selvfølgelig. Velger å gå for planen om å løpe fast tre ganger i uka før jeg eventuellt plukker opp de fransk-romantiske sigarettene uten dårlig samvittighet igjen. Med så mye fysisk aktivitet er derimot faren for hengepupper overhengende, noe som gjør at jeg må være god til å stappe i meg akkurat passe mye fløte, cupcakes og annet snadder parallellt med løpinga sånn at puppene beholder litt av spjongen. Jeg er 25 goddamnit. Gidder ikke gymme meg langt ned i hengepuppeland riktig enda.

Leser "What I talk about when I talk about running" av Haruki Murakami og hans poetiske tilnærming til løpinga er det som virkelig har gitt meg blod på tann. Dessuten har vi jo et vidunder av en hund som må luftes hver dag, hvilket også gjør joggingen lettere tilgjengelig da jeg daglig er ute på turer der jeg bruker beina mine. Utfordringen nå er å få opp tempoet litt. Litt mer sprett, noe mer bounce og en lydig hund på fot. Dessuten skal jeg jogge med røde lepper for å trasse inn litt glamour i blodslitet. Kan oppleves i levende live annenhver morgen oppover Akerselva fra Sagene i sjutida.